Hjem

Om Studentsamskipnaden SiO

Vi svarer gjerne på spørsmålene dine.

Trenger du hjelp?

Få inspirasjon, råd og tips

Følg oss

Få SiOs tjenester rett i lomma

Last ned Mitt SiO-appen

Hvorvidt du er løgner eller ikke, denne teksten handler om hvordan du kan lære å tåle svette armhuler, skjelvende stemme eller dirrende knær, når du skal opp på talestolen.

For å holde muntlige fremlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger. (SHoT undersøkelsen 2018). Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor noen utvikler sterk angst for muntlige presentasjoner. Det kan være dårlige erfaringer fra tidligere, det kan være tanker om at andre vil dømme deg hvis de ser tegn på nervøsitet, eller at du dømmer deg selv for nervene; du burde ikke være så nervøs. Likevel, som SHoT resultatene sier; du er ikke alene, det er bare sånn det føles.

Når den kommer i situasjoner der den trengs. Den er en enorm energimobilisering som hjelper deg å flykte eller slåss, for å overleve. Når en fare registreres, skiller du automatisk ut adrenalin, som får hjertet til å hamre, pusten til å øke og blodet til å konsentrere seg om de store musklene som inngår i kamp eller flukt.

Den økte muskelspenningen gjør deg anspent, og du føler deg nervøs. Dette forklarer også at bein og armer skjelver og at temperaturen i kroppen svinger sånn at du det ene sekundet svetter og det neste fryser. Mens du aksepterer å oppleve hjertebank, rask pust og svetting mens du er på løpetur, opplever du disse fysiologiske reaksjonene som faretruende når du skal stå i ro og for eksempel snakke foran en forsamling.

Det er derfor du som er livredd for foredrag, mest sannsynlig har utviklet en fabelaktig evne til å unngå. Unngåelse er fryktens topp-kort, Spar-Esset i stokken, den som stopper deg fra å lene deg for langt ut, hoppe fra for høyt oppe, dykke alt for langt ned. Men for deg med taleangst er den jokeren. Den som stopper deg fra å korrigere gamle opplevelser, erverve nye ferdigheter, og ikke minst; den som får dette til å bli en udiskuterbar sannhet: du får det ikke til.

Unngåelse gjør deg altså ikke til en bedre taler, den gjør deg mer redd. Men hva er det egentlig du er redd for? Ved å prøve å svare på dette spørsmålet, vil du kunne få viktig informasjon du kan bruke for å hjelpe deg selv. Det de aller fleste er redd for, er å bli vurdert negativt av andre. Kanskje er det sånn med deg også, at du tenker at andre vil tolke din nervøsitet som mangel på kompetanse, som svakhet eller karakterbrist?

Lag deg en liste over absolutt alt du er redd for, ved det å tale i forsamlinger. Forsøk ikke å dømme det, men la deg heller undres over din egen skremmende fantasi. Noe av dette vil du kanskje selv se er lite sannsynlig at vil inntreffe, mens mange av tingene på lista kan være realistiske. Hvis du er redd for å begynne å skjelve på hendene, rødme eller miste konsentrasjonen; jepp, svært sannsynlig. Når du har fått en liste over konkrete fenomener du frykter, begynner arbeidet med å lage strategier for å møte disse.

Når foreldrene dine skal lære deg å sykle gir de deg instruksjoner, eller strategier. Hold på styret, tråkk med beina, se i retningen du sykler, og så videre. Det er dårlig sykkelopplæring å si: ikke fall av, da slår du deg skikkelig og alle vil le av deg. Dette er den vanligste instruksen mennesker med taleangst gir seg selv: du må ikke bli nervøs. Fokus er på det som ikke må skje, eller det verste som kan skje, og det finnes ingen instruksjoner på hva du skal foreta deg.

Hvordan ser en god foredragsholder ut for deg? La deg inspirere av andre, se på foredragsholdere på youtube eller i klasserommet. Hva er det med den presentasjonen som gjør at du liker den? Som ved den andre øvelsen, må du være detaljert her også. Hvis du for eksempel ønsker å fremstå som kompetent og trygg, er det lurt å reflektere over hvordan det ser ut.

Hva gjør et foredrag kompetent? Innholdet. Altså manus. Det er her all din kunnskap kommer fram, hva du skal formidle. Du bør vite at det du har planlagt å si er riktig og aktuelt for denne oppgaven. Et godt manus øker sjansen for å fremstå kompetent.

Mange vegrer seg for å skrive manus, muligens fordi de tror det står i veien for en trygg og ledig stil. Men manus har lite med stilen din å gjøre. Et godt faglig foredrag er et gjennomtenkt manus. I tillegg er manus en strategi for å møte jernteppe. Hvis du har et manus du følger, tar det deg mindre enn ti sekunder å finne tilbake tråden. Og det aller beste; sjansen for å få jernteppe minsker betraktelig, når du vet du har en strategi for å møte det.

Hvordan ser du ut når du er trygg? Hvor er blikket ditt, hva gjør hendene dine? Hvordan puster du? Ved å bli bevisst ditt eget kroppsspråk og øve på det, kan du kopiere dette kroppsspråket, selv om nervene herjer innvendig. Her er manus også hjelpsomt, du kan skrive ned koder til deg selv i margen: husk se opp, ta en pustepause. Du kommer ikke til å føle deg trygg, men andre vil oppfatte et fast blikk, et hyggelig smil, en presis gestikulasjon.

Noen av de fysiologiske reaksjonene i frykt kan ikke øves bort, som for eksempel rødming eller skjelving. Men du kan øve på hva du skal gjøre når dette inntreffer. Skjelvende hender legges fast bak på ryggen, eller der du pleier å ha hendene når du er rolig. Unngå å holde i løse papirark. Skjelvende knær eller ben kan gjemmes bak en talerstol, men det aller mest effektfulle er å bevege seg for å få blodgjennomstrømming.

Øv deg på å bevege deg mens du snakker høyt for deg selv hjemme, hvis dette er et gjentagende problem for deg. Rødming er vanskelig å stoppe, så her trenger du en avledningsmanøver. Et pent smil til bakerste rad? En liten pause hvor du konfererer manus eller tavla bak deg? Rødming går over mye fortere dersom du har en plan for hva du skal gjøre når det inntreffer.

Er ofte et resultat av overfladisk pust. Å planlegge gode pustepauser i foredraget ditt, kan hjelpe. Oppvarmingsøvelser i forkant er også en god strategi. Og vær trygg på at den som hører skjelvingen best, er deg.

Samspillet mellom kroppsdeler, instruksjoner og omgivelser tar tid å beherske. De fleste av oss falt av sykkelen da vi lærte å sykle. Vi fikk plaster på knærne og oppmuntring om å prøve på nytt. Jeg håper du gir deg selv støtte og oppmuntring i opplæringen og ønsker deg tålmodighet og godt humør i prosessen.

Trenger du andre råd eller noen å snakke med når det gjelder taleangst? <a href="https://www.sio.no/helse" rel="noopener" style="box-sizing: border-box; border-width: 0px; border-style: solid; border-color: currentcolor; --tw-border-spacing-x: 0; --tw-border-spacing-y: 0; --tw-translate-x: 0; --tw-translate-y: 0; --tw-rotate: 0; --tw-skew-x: 0; --tw-skew-y: 0; --tw-scale-x: 1; --tw-scale-y: 1; --tw-pan-x: ; --tw-pan-y: ; --tw-pinch-zoom: ; --tw-scroll-snap-strictness: proximity; --tw-ordinal: ; --tw-slashed-zero: ; --tw-numeric-figure: ; --tw-numeric-spacing: ; --tw-numeric-fraction: ; --tw-ring-inset: ; --tw-ring-offset-width: 0px; --tw-ring-offset-color: #fff; --tw-ring-color: rgb(59 130 246 / 0.5); --tw-ring-offset-shadow: 0 0 #0000; --tw-ring-shadow: 0 0 #0000; --tw-shadow: 0 0 #0000; --tw-shadow-colored: 0 0 #0000; --tw-blur: ; --tw-brightness: ; --tw-contrast: ; --tw-grayscale: ; --tw-hue-rotate: ; --tw-invert: ; --tw-saturate: ; --tw-sepia: ; --tw-drop-shadow: ; --tw-backdrop-blur: ; --tw-backdrop-brightness: ; --tw-backdrop-contrast: ; --tw-backdrop-grayscale: ; --tw-backdrop-hue-rotate: ; --tw-backdrop-invert: ; --tw-backdrop-opacity: ; --tw-backdrop-saturate: ; --tw-backdrop-sepia: ; color: rgb(11, 106, 98); text-decoration: none; transition: all 0.25s ease-in-out 0s; cursor: pointer; font-weight: 500;" target="_blank">SiO Rådgivning tilbyr kurs og individuelle samtaler</a> og snakker gjerne med deg.

Artikkelmal